De hadde ikke sett hverandre på to år. Nathan var stasjonert på misjonsoppdrag i Russland, mens Bailey ventet hjemme.
Ifølge hans far, Allan, skal Bailey ha tatt «separasjonen» svært tungt ettersom hun jevnlig gikk innom soverommet for å sjekke om han hadde kommet hjem. Stadig skuffet over å kunne konstatere det motsatte.
Til slutt var ventetiden endelig over og Nathan banker på døren.
Ikke uventet reagerer den energifulle beagelen ekstatisk og løper straks bort til vinduet. Gleden blir ikke mindre når han innser hvem som nettopp har kommet hjem.
Finnes det et klarere bevis på at mennesker og hunder deler noe helt spesielt?