Har tenkt over hvordan våre nærmeste egentlig ser oss? For eksempel kjæledyret ditt. Har du satt deg ned, brukt noen minutter, og tenkt over hvordan hunden din opplever deg?

Det er ikke alltid vi tar oss tid til å se hva som er rundt oss. Det er ikke alltid vi virkelig tar oss tid til de vi allerede har i livet vårt. De som virkelig bry seg om oss.

Så stopp opp. Les dette, og tenk deg nøye om. Kan det være at du har oversett hunden din litt for mye i det siste? I så fall, bruk litt ekstra tid i kveld på å kose og stryke.

Kilde: Tickld

Dette tenker hunden din EGENTLIG om deg:

Jeg er hunden din, og jeg har noe jeg vil hviske inn i øret ditt: Jeg vet at dere mennesker lever et travelt liv. Noen må jobbe hele tiden, andre har barn å oppdra. Det virker som om dere løper hit og dit, ofte altfor fort, ofte uten å legge merke til de virkelig flotte tingene i livet.

Se på meg nå, se på meg mens du sitter ved datamaskinen din. Ser du de mørkebrune øynene som ser på dine? Synet er litt grumsete nå. Det kommer med alderen. De grå hårene har begynt å omringe snuta mi. Du smiler til meg; jeg ser kjærlighet og omtanke i øynene dine. Hva ser du i mine? Ser du glød? En sjel som elsker deg på en måte ingen andre gjør? Ser du en som ville tilgitt alle tidligere overtredelser og feil, kun for et lite øyeblikk av tiden din?

Det er det eneste jeg ber om; at du stopper opp, bare litt, bare i noen minutter, for å være med meg. Du har mange ganger blitt lei deg av ord du har lest på skjermen, om andre som meg, som går bort. Noen ganger dør vi tidlig, noen ganger så plutselig at du får hjertet i halsen. Noen ganger, eldres vi så sakte foran øynene dine at du ikke engang legger merke til det. Ikke før det er for sent. Kjærligheten er der likevel, alltid, til og med når vi sovner stille inn før vi kan løpe fri, et sted langt borte.

Det er ikke sikkert jeg er her i morgen. Det er ikke sikkert jeg er her neste uke. En dag kommer øynene dine til å bli fulle av tårer, slik som skjer med dere mennesker når sorg fyller sjela deres. Da kommer du til å bli sint på deg selv for at du ikke fikk «bare en dag til» med meg.

Fordi jeg elsker deg så høyt, gjør det meg trist å tenke på din sorg. Vi har NÅ, sammen. Så kom hit, sett deg ned ved siden av meg på gulvet, og se dypt inn i øynene mine. Hva ser du? Hvis du ser hardt nok og dypt nok, kan vi snakke sammen, du og jeg, hjerte til hjerte. Ikke kom til meg som en «eier», som en «trener» eller som en «mor/far», kom til meg som en levende sjel og stryk pelsen min. La oss se dypt inn i hverandres øyne, og la oss snakke sammen. Det kan hende jeg forteller deg hvor morsomt det er å løpe etter en tennisball. Det kan til og med hende at jeg forteller deg noe dypt og viktig om meg selv, eller om livet generelt. Du bestemte at du ville ha meg i livet ditt, fordi du ønsket en sjel å dele ting med. Noen veldig ulik deg selv, og her er jeg.

Jeg er en hund, men jeg er i levende live. Jeg har følelser og sanser, og jeg kan forskjell på ånd og sjel. Jeg ser ikke på deg som «en hund på to bein». Jeg vet hva du er. Du er et menneske, i all din særhet, og jeg elsker deg likevel.

Kom å sitt med meg nå. På gulvet. Kom inn i min verden, og la tiden stå stille i 15 minutter. Se meg dypt inn i øynene, og hvisk noe i øret mitt.

I kveld skal hunden få litt ekstra kjærlighet.