Det er tid for å gråte en skvett. Alle som har hatt en hund, og mistet den, vil i hvert fall bli utrolig rørt av denne teksten.

Når man har kjent på et så stort tap, man mister jo faktisk sin aller beste venn, så kan det gjøre vondt å bli minnet på denne sorgen.

Samtidig blir vi minnet på hvor heldige vi har vært som hadde et så unikt forhold til en firbeint.

Kilde: tickld

Noen av dere, spesielt dere som tror dere har mistet en hund til «døden», forstår ikke dette helt. Jeg har ikke hatt noe ønske om å forklare, men jeg kommer ikke til å være her for alltid, og føler derfor at jeg må.

Hunder dør aldri. De vet ikke hvordan man dør. De blir trøtte, veldig gamle, og beina deres verker. Selvfølgelig dør de ikke.

Hvis de gjorde det hadde de ikke alltid hatt lyst til å gå på tur, til og med etter deres gamle bein sier: «Nei, nei, ikke en god idé. La oss la være å gå på tur».

Nei, hunder vil alltid gå på tur. Det kan hende skrittene fører til at de kollapser i en haug på gulvet, men det er sånn hunder er. De går.

Det er ikke det at de ikke setter pris på ditt nærvær, heller det motsatte, de elsker å gå sammen med deg.

Med sjefen ved siden av seg og lukten av hele verden. Kattebæsj, en annen hund sin markering, et kyllingbein, og deg. Det er dette som gjør verden perfekt, og i en perfekt verden hører ikke død hjemme.

Men, hunder blir veldig trøtte. Det er det som er greia, skjønner du. De lærer deg ikke dette på et fancy universitet der du lærer om økonomi og jus.

De vet så mye at de glemmer at hunder aldri dør. Det er egentlig en skam. Hunder har så mye å tilby, og mennesker bare skravler.

Når du tror at hunden din har dødd, så har den bare sovnet i hjertet ditt.

Og bare så det er sagt så logrer den ukontrollert med halen.

Det er derfor det gjør så vondt i brystet. Det er derfor du gråter hele tiden.

Hvem er det som ikke ville tydd til tårene når en lykkelig hund logrer med halen i brystet deres. Au! Det gjør vondt.

Men de logrer bare når de våkner opp. Det er da de sier: «Takk sjef! Takk for et varmt sted jeg kan sove, og ved siden av hjertet ditt er det beste stedet som finnes!»

Når de sovner første gang, våkner de opp hele tiden. Grunnen er selvsagt at du gråter hele tiden.

Etter en stund sover de mer (husk at en stund for en hund, ikke er det samme som for et menneske).

Som jeg sa: De sovner i hjertet ditt, og når de våkner, logrer de med halen.

Etter et par hundeår, sover de lenger, og det gjør du også.

De var gode hunder hele livet, det vet alle. Det er slitsomt å være en flink hund hele tiden. Spesielt når du blir gammel og beina begynner å gjøre vondt. Du faller ofte, og egentlig vil du ikke gå ut for å tisse når det regner, men du gjør det likevel. For du er en flink hund.

Så forstå dette, etter de har sovet i hjertet ditt en stund, kommer de bare til å sove lenger og lenger.

Men ikke la deg lure. De er ikke «døde». Det er ikke noe som heter det. De sover i hjertet ditt, og de kommer til å våkne opp, som oftest er det når du minst venter det. Det er bare sånn de er.

Jeg synes synd på folk som ikke har hunder som sover i hjertene deres. Dere har gått glipp av noe.

Unnskyld meg, nå må jeg gråte litt.