Seksjoner:
© 2019 - Mita Media
Kilde: qpolitical
En kvinne gikk ned til sentrum for å stikke innom sosialkontoret, hun slepte med seg 15 barn.
«WOW», utbrøt sosialarbeideren. «Er alle dine?»
«Jepp, alle er mine», sa mammaen og sukket, etter å ha hørt det spørsmålet tusen ganger før.
Hun sa: «Sitt ned Leroy». Alle barna var raske med å finne seg en stol.
«Vel», sa sosialarbeideren, «Da må du være her for å registrere deg. Jeg trenger alle dine barns navn».
«For å holde det enkelt, heter alle guttene Leroy og alle jentene er oppkalt Leighroy».
I vantro, sa saksbehandleren: «Er du seriøs? Heter alle Leroy?»
Moren svarte: «Ja, det gjør det enklere. Når det er tid for å få dem ut av sengen og klar for skolen, roper jeg: «Leroy!» Når det er tid for middag, skriker jeg: «Leroy!» – og så kommer alle løpende.
Og hvis jeg må stoppe ungen som leker i gata, roper jeg bare «Leroy» og alle stopper. Det er den smarteste idéen jeg noen gang har hatt, å kalle dem alle «Leroy».
Sosialarbeideren brukte noen sekunder på å tenke og rynket deretter pannen. Så sa hun: «Men hva om du bare vil ha tak i en av dem, og ikke hele gjengen?»
Det var hundrevis av dem.
Hun vil vise alle at hun kan.
Dette er en godbit. Ta deg tid til å høre på den.
