Kilde: Hrtwarming
Min yngste sønn har en tilstand som gjør han veldig svak. Han kan gå, men han kan ikke løpe eller hoppe. Han faller mye. Det er kanskje ikke nødvendig å si det, men dette er selvsagt veldig ydmykende for ham (han er 16 år).
Vi var på en restaurant og min sønn sto ved siden av meg med uknytte skolisser. Uheldigvis snublet han, og siden han er såpass svak klarte han ikke å ta seg i mot. Han falt hardt mot bakken midt i en restaurant med mange, mange mennesker i.
Kjæresten til datteren min reagerte med en gang. Han la seg ned på gulvet ved siden av ham og spurte: «Hvordan går det?»
Han fortsatte å småprate med sønnen min for å gjøre hendelsen mindre flau og vanskelig.
Han har alltid behandlet sønnen min som sin egen bror, men denne uselviske handlingen var og er uforglemmelig.