Når man jobber i servicebransjen kan man oppleve mye rart. Både hyggelige ting, og svært utrivelige situasjoner. Noen mennesker vet rett og slett ikke hvordan man skal oppføre seg.
Mange av oss tar kanskje de som jobber i butikker og på bensinstasjoner litt for gitt – og vi bryr oss ikke om å være hyggelig med dem. Vi kjenner dem jo ikke, tenker vi kanskje. Eller: «Det er jo jobben deres».
Selv om denne historien ikke akkurat dreier seg om et «vanlig» tilfelle, kan det kanskje få oss til å tenke på hvordan vi snakker og henvender oss til mennesker vi ikke kjenner.
Kvinnen fikk definitivt som fortjent.
Kilde: Diply
Butikkmannens «hevn»
Omtrent to timer inn i min første dag på jobb, kom en veldig høylytt kvinne inn i butikken med sine to barn, hun så slem ut. Kvinnen skrek uanstendig til barna sine.
Jeg smilte og sa: «God morgen, og velkommen til Wal-Mart. Så søte barn du har, er de tvillinger?»
Selvfølgelig var det minst to år mellom barna, og selv om de var like i klærne, hadde de et svært ulikt utseende.
Kvinnen sluttet å rope lenge nok til å få sagt: «Absolutt ikke. De er ikke tvillinger. Den eldste er ni og den andre er syv. Hvorfor i huleste tror du at de er tvillinger? Er du blind? Eller er du dum?»
Så da svarte jeg: «Jeg er hverken blind eller dum, frue. Jeg bare kan ikke tro at noen har ligget med deg to ganger. Ha en fin dag, og takk for at du handlet på Wal-Mart».
Sjefen min sa at jeg trolig ikke passet inn i servicebransjen.