Seksjoner:

© 2019 - Mita Media

Foto: Illustrasjonsfoto / Getty

Foreldrene får sjokk når sønnen kommer løpende i full panikk. Fortsettelsen er gull

Kilde: Tickld

Vi hadde akkurat spist middag da sønnen min kom løpende for å fortelle at noe var galt med en av de to øglene han «holder som fange» på rommet sitt.

«Han bare ligger der og ser syk ut» sa han. «Jeg mener det pappa. Kan du hjelpe meg?!!!»

Jeg prøvde å lage et passende ansiktsuttrykk og ble med til rommet hans. Der lå faktisk en av de to små øglene på ryggen, og så stresset ut. Jeg visste umiddelbart hva jeg måtte gjøre.

«Kjære!» ropte jeg. «Du må komme å se på øglen!»

Etter å ha sett på den i et minutt hadde hun diagnosen klar: «Å herre, hun føder!»

«Hæ?» sa min sønn. «Men de heter jo Bernt og Einar, mamma!»

Jeg var like frustrert.

«Hvordan er det mulig? Vi ville jo ikke at de skulle reprodusere?» sa jeg til min kone med en anklagende tone.

«Vel, hva vil du at jeg skal gjøre? Henge opp et skilt i buret deres?» spurte hun med en sarkastisk mine.

«Nei! Men du skulle jo skaffe to gutter!» minnet jeg henne på. Jeg prøvde å bruke min søteste stemme mens jeg presset tennene mine sammen.

«JA! Bernt og Einar!» sa sønnen min.

«Noen ganger er det bare litt vanskelig å se på noen gutter, hvis dere skjønner hva jeg mener!» Igjen var hun sarkastisk.

På dette tidspunktet hadde resten av familien samlet seg for å se hva som foregikk. Jeg trakk på skuldrene og bestemte meg for å gjøre det beste ut av det.

«Unger! Dette kommer til å bli en strålende opplevelse!» kunngjorde jeg.

«Vi er i ferd med å være vitne til et mirakel. Det er det en fødsel er!»

«Æsj!» skrek de i kor.

«Så FANTASTISK da! Hva skal vi gjøre med en hel gjeng med små baby-øgler?» sa hun spørrende.

Vi kikket på «pasienten». Etter en del «slit» så det ut som om en liten fot kom til synet. Den forsvant et snaut sekund senere.

«Det ser ikke ut som om det går så veldig fremover!» bemerket jeg.

«Gjør noe, pappa!» oppfordret min sønn.

«Ok, ok!»

Litt ufrivillig grep jeg tak i foten neste gang den dukket opp, og prøvde å nappe forsiktig i den. Den forsvant.

Jeg prøvde gjentatte ganger på det samme, men det skjedde hver gang.

«Skal jeg ringe til sykebilen?» spurte min eldste datter. «Kanskje de kunne snakke oss gjennom denne forferdelige hendelsen!»

Hun minner om sin mor.

«La oss få Einar til veterinæren», sa jeg stresset.

Vi kjørte til dyrlegen mens min sønn holdt buret i fanget. «Pust, Einar, pust!» sa han oppfordrende.

«Jeg tror ikke øgler har lært så mye om pusteøvelser» sa moren hans irettesettende. (Kvinner kan til og med være frekke mot sine egne barn. Jeg mener, hva hun sier og gjør mot meg er en ting, men denne gutten kommer fra henne for guds skyld.

Veterinæren kikket på det lille dyret med et forstørrelsesglass.

«Hva tror du? Keisersnitt?» Foreslo jeg.

«Åh, veldig interessant!» mumlet han. «Kan jeg snakke med deg og din kone under seks øyne?»

Jeg svelget og nikket så min sønn skulle gå utenfor.

«Kommer Einar til å klare seg?» spurte kona mi.

«Å jada! Alt er i orden med han».

«Denne øglen er ikke gravid. Og det kommer den ALDRI til å bli heller. Einar er en gutt!»

«Dere skjønner det at Einar er en ung gutt, og som med mange andre arter, når man går gjennom puberteten så blir det en del onanering. Det var det han gjorde, mens han lå på ryggen».

Han rødmet mens han så på kona mi. Han så på meg isteden: «Du skjønner hva jeg mener!»

Vi var helt stille mens vi tok til oss det han hadde forklart.

«Så Einar er bare begeistret? Tent?» spurte kona mi.

«Nettopp!» svarte veterinæren, fornøyd med at vi hadde forstått ham.

Det ble helt stille igjen før min onde og utspekulerte kone begynte å fnise. Hun stoppet ikke.

Så lo hun høyt.

«Hva er det som er så morsomt?» Forlangte jeg å vite. Og jeg var vel vitende om at hun hadde en fornærmelse på lager.

Tårene trillet nedover kinnet hennes mens hun lo: «Det er bare…det bildet…av at du drar i den bittelille…» Hun mistet nesten pusten mens hun lo.

«Det er nok!» Advarte jeg. Vi takket veterinæren før vi var raske på å komme oss hjem. Han var glad for at alt var bra med Einar.

«Jeg vet at Einar er veldig takknemlig for det du har gjort han, pappa!» sa sønnen min.

«Å, DET vet jeg!»

Med lukket munn nikket kona mi, før hun nesten døde av latter igjen.

Vis kommentarer

Anbefalt

I en travel hverdag spekket med gjøremål er det fornuftig å effektivisere arbeidsoppgavene. Mer tid til overs betyr mer tid å bruke på ting du er glad i, som… if ( windowWidth < 500 ) { document.write(''); }

«Han spurte om han kunne være som sin bror som ikke har rødt hår».

«Stuntet» endte opp med å koste mye penger, men han synes det var verdt hver krone.

Vil du ha flere saker som denne?

Lik oss på Facebook for daglige oppdateringer :)