Seksjoner:
© 2024 - Mita Media
Kilde: Facebook / Love What Matters via. Newsner
Jeg satt på «Tim Horton» med datteren min, noe jeg gjør ofte. To damer som satt i nærheten av oss begynte å stirre og hviske. Dette skjer ganske ofte med oss, fordi min datter Sophia ble født med Downs syndrom. Jeg satt der og så disse to kvinnene vippe på nakken for å få en bedre titt på henne; helt uvitende om det faktum at jeg stirret rett tilbake. I dag plaget det meg.
Det plaget meg virkelig.
Akkurat da kom et par bort til meg, og jeg tenkte: «Åh, fantastisk! Flere mennesker som vil ta en nærmere titt!»
Mannen møtte Sophia med en high five og et fast håndtrykk, og Sophia smilte og vinket tilbake. Han så på meg med tårer i øynene og sa: «Jeg har en historie jeg har veldig lyst til å dele med deg. Men jeg er redd jeg ikke vil komme gjennom den uten å bryte sammen». Jeg oppmuntret ham til å dele, for nå var jeg nysgjerrig. Det var ikke dette jeg hadde forventet.
Han fortalte meg at han hadde sett på nyhetene i går kveld. Det var et intervju med en mor som nylig hadde født et barn med et stort handikap. Hun var på nyhetene for å forsvare sin avgjørelse om å beholde babyen sin. Hun forsvarte valget om ikke å avslutte svangerskapet på tross av at legene hadde oppmuntret henne til å det.
Han sa: «Poenget er at du aldri vet hvordan et menneske kommer til å påvirke verden. Du kan aldri vite hva en person er i stand til å gjøre med mindre du gir dem en sjanse». Han så på meg før han snudde seg for å gå og sa: «Du er en vakker person. Din datter er vakker. Gratulerer!»
Jeg begynte umiddelbart å gråte. Der satt jeg midt i en kaffebar gråtende med en papirserviett. Den mannen var den første fremmede som noen gang har gratulert meg for fødselen av min datter Sophia. Han var den første fremmede til å se hva hun er verdt. Hennes VERDI. Hennes skjønnhet.
I en verden hvor min datters liv blir hvisket om, hvor hun blir stirret på, så denne mannen hennes betydning.
I sat in Tim Horton’s with my daughter’s as I do often. Two ladies sitting near us started to stare and whisper. This is…
Posted by Love What Matters on 14. juni 2016
Dyr kjenner også på medfølelse.
Hun kommer aldri til å glemme det de sa.
Ta deg tid til de du er glad i.
Den firbeinte er ikke alene.
Faren må tørke tårene når han ser sønnen sin på skjermen, men så snur han seg rundt...