Kilde: Facebook / Jamie Mosley via qpolitical.

Jamie Mosley var på restaurant med barna sine. Det hun oppdaget der, gjorde at hun skrev et Facebook-innlegg som virkelig rører, og ikke minst setter oss på plass.

Dette er innlegget oversatt:

Mitt hjerte er så knust akkurat nå. Jeg sitter på «Chick-fil-A» (amerikansk restaurant) og ser på barna mine spise. Jeg føler meg nesten skyldig fordi jeg skriver dette innlegget, for jeg ønsker ikke å ta øynene vekk fra barna mine i noen sekunder engang.

Men mens jeg sitter her og ser på barna, legger jeg merke til en mor og en liten jente som setter seg ned på bordet ved siden av meg.

Den lille jenta hadde akkurat blitt plukket opp fra skolen, og man skjønte fort at hun er en som snakker ekstremt mye. Hun snakket helt uten pause, fra det sekundet hun satte seg.

Jeg så den lille jenta fortelle moren den samme setningen flere ganger etter hverandre. En av setningene var: «Når jeg blir stor, mamma, vil jeg bli sykepleier sånn som den damen der borte».

Hun sa den samme setningen sikkert 6 ganger, og hun håpet på et svar fra moren. Hun håpet mammaen ville være interessert og spent på hva hun ville bli når hun ble stor. I stedet så moren aldri så opp fra telefonen sin. Hun hadde ikke øyekontakt, og hun svarte aldri.

Da så jeg skuffelsen i de små øynene til jenta. Jeg så at hun falt litt sammen og at hun begynte å se ned mot gulvet.

Jenta fortsatte å snakke med moren sin om forskjellige ting som hadde skjedd den dagen, og hun fortalte at hun fikk en stjerne i boka, i timen i dag.

Hun fortalte til og med at noen hadde ertet henne, men moren så aldri opp. Til slutt stoppet jenta å snakke.

Hun skjønte at moren ikke brydde seg, og at det som var på telefonen var mye viktigere enn det hun hadde å si. Jeg ble knust. Jeg tenkte for meg selv: «Hvor mange ganger gjør jeg det? Hvor mange ganger har jeg latt være å se opp? Hvor mange triks har de ønsket å vise meg, men så ser jeg ikke opp? Hvor mange samtaler går jeg glipp av med mine barn, fordi jeg bare gi dem en iPad, så jeg kan ta et par minutter for å gjøre det jeg må gjøre?»

Til slutt kommer de til å slutte og spørre. De vil ikke at du skal se lenger fordi de vet at du ikke vil. Du ser bare en annen vei.

De kommer ikke til å føle seg komfortable nok til å kunne snakke med deg hvis for eksempel en liten gutt har vært slem mot dem på skolen, fordi du vanligvis ikke hører når de snakker til deg.

Jeg er knust. Jeg har nå fått opp øynene for kraften teknologien har og forstått hva den gjør med våre sinn, hva den gjør med oss som foreldre og til og med hva den gjør med våre forhold.

Så siden jeg har blitt oppfordret i dag, oppfordrer jeg alle her. Se opp. Når de snakker til deg og ønsker å fortelle deg hvordan de har det, eller ting som hva de vil bli når de vokser opp. Legg fra deg telefonen. Ha øyekontakt og vis omsorg. Lytt til dem.

Det er nå de velger om de er komfortable nok til med å snakke med deg om viktige ting. Gi dem den oppmerksomheten de trenger eller så finner de den et annet sted.

Og da vil du ikke ha minner og samtaler å se tilbake på når du blir gammel. Du kommer til å angre. Det du var opptatt av, var bare nyheter og drama som aldri egentlig betydde noe.

Se opp. Det er et vakkert syn, og du kommer ikke til å angre på at du så opp. Nå som jeg er ferdig med å tømme hjertet mitt, skal jeg se opp og se på barna mine som spiser iskrem.