Denne filmen er en skikkelig tankevekker. Derfor burde alle ta seg tid til å bruke et par minutter på denne videosnutten. Vi får bli med på en «helt vanlig dag» for mor og hennes barn. Her er det mye vi kan kjenne oss igjen i. Blant annet det at etter en lang og slitsom dag, kanskje med litt mye mas, så strekker ikke tålmodigheten helt til. Vi blir irritere og oppgitte.
Men mot slutten av filmen får vi se noe vakker. Det går opp for oss hvordan barnet har sett på dagen hun har hatt sammen med moren sin. Denne «helt vanlige dagen», var kanskje ikke så vanlig likevel?
Takk til alle mødre for den innsatsen dere gjør <3