Jo Powell og hennes ektemann Richard hadde prøvd å få barn i lang tid, da Jo endelig ble gravid var de lykkeligere enn noen gang. Men denne lykken varte ikke lenge. Jo fikk beskjed om at hun hadde brystkreft. Hun var livredd for at dette skulle få konsekvenser for det ufødte barnet. Hun kunne ikke begynne med cellegift så tidlig i graviditeten.
Kreften ble bare mer aggressiv av svangerskapshormonene. Graviditeten kom til å gjøre at den livsfarlige sykdommen ville spre seg fortere. Legene ba henne ta et valg, og de oppfordret henne til avslutte svangerskapet for å redde sitt eget liv.
Jo valgte å beholde barnet.