Seksjoner:

© 2021 - Mita Media

Foto: Illustrasjonsfoto / Getty

Han visste neppe at dette ville skje da han henvendte seg til kvinnen i nød

Det var en gang en mann som fikk øye på en gammel dame, hun hadde strandet på den ene siden av veien, og mannen så at hun trengte hjelp. Han stoppet ved siden av Mercedesen hennes, og gikk ut. Mannens Pontiac gikk på tomgang mens han henvendte seg til damen.

Kilde: Shareably

Selv med et smil om munnen var kvinnen bekymret. Det var ingen som hadde stoppet for å hjelpe henne i løpet av den siste timen. Hadde han tenkt til å skade henne? Han så ikke «trygg» ut; han så fattig og sulten ut.

Mannen så at hun var redd, der hun sto ute i kulden. Han visste hvordan hun følte det. Det var sånne grøss som kun redsel kunne gi deg. Han sa: «Jeg er her for å hjelpe deg, frue. Kan ikke du vente i bilen der det er varmt? Og forresten, navnet mitt er Bryan Anderson».

Damen hadde bare et dekk som manglet luft, men for en gammel dame var det ille nok. Bryan krabbet under bilen og så etter et sted å feste jekken. I løpet av kort tid var han klar for å bytte dekket – men det var umulig å unngå å bli møkkete på klær og hender.

Mens han strammet mutterne, rullet den gamle damen ned vinduet og begynte å snakke til han. Hun fortalte at hun var fra St. Louis og at hun kun var på en gjennomkjøring. Damen fikk ikke takket han nok for at han hadde stoppet for å hjelpe henne.

Bryan smilte mens han lukket igjen bagasjerommet hennes. Damen spurte hvor mye hun skyldte han. Et hvilket som helst beløp hadde vært greit for henne. Hun så for seg alle de fæle tingene som kunne skjedd hvis han ikke hadde stoppet for å hjelpe.

Bryan trengte ikke noe betenkningstid, han så ikke på det som en jobb. Han hadde bare hjulpet noen som trengte en hjelpende hånd, og tenkte på alle de gangene andre hadde hjulpet han i løpet av livet. Han hadde alltid levd livet sitt på den måten, og han kunne ikke se for seg noe annet.

Han sa til den gamle damen at hvis hun virkelig ville betale ham, skulle hun neste gang hun så noen som trengte hjelp, gi dem en hjelpende hånd. Bryan la til: «Og tenk på meg mens du gjør det».

Han ventet til hun startet bilen og kjørte av gårde. Det hadde vært en kald og trist dag, men han følte seg tilpass mens han forsvant inn i skumringen på vei hjem.

Et par kilometer bortover veien så damen en liten kafé. Hun gikk inn for å ta seg en matbit, og for å slappe av litt før hun tok fatt på den siste delen av hjemreisen. Det var en litt shabby kafé. Utenfor sto det to gamle bensinpumper. Hun merket at hun var et ukjent sted.

En kvinne som jobbet der kom bort til henne med et tørt håndkle, så hun kunne tørke det våte håret sitt. Hun hadde et søtt smil som satt påklistra selv om hun hadde jobbet hele dagen.

Den gamle damen la merke til at servitrisa var rundt åtte måneder gravid, men hun lot ikke det påvirke servicen.

Den gamle damen lurte på hvordan en som hadde så lite, kunne være så gavmild mot en fremmed. Så kom hun på Bryan.

Etter at den gamle damen var ferdig med måltidet sitt, betalte hun med en hundredollar-seddel. Servitrisa var rask til å hente veksel, men da hadde den gamle damen sneket seg ut av døra. Hun var borte når servitrisa kom tilbake. Servitrisa lurte på hvor damen kunne være. Så la hun merke til at det sto skrevet noe på servietten.

Kvinnen fikk tårer i øynene når hun leste hva den gamle damen hadde skrevet:

«Du skylder meg ikke noe som helst. Jeg har vært der selv. Noen hjalp meg ut av en knipe, på samme måte som jeg hjelper deg. Hvis du virkelig vil betale meg tilbake, så passer du på at denne rekken av gode gjerninger ikke slutter med deg».

Under servietten lå det fire hundredollar-sedler til.

Det var bord å vaske, sukkerskåler å fylle og mennesker å servere – men servitrisa kom seg gjennom enda en dag. Den kvelden, når hun kom hjem fra jobb og krabbet opp i senga, tenkte hun på pengene hun hadde fått og hva damen hadde skrevet.

Hvordan kunne damen ha visst hvor mye hun og mannen hennes trengte disse pengene?

Babyen skulle komme i løpet av en måneds tid, og det kom til å bli vanskelig. Hun visste hvor bekymret mannen hennes var, og mens han lå ved siden av henne og sov, kysset hun ham mykt og hvisket inn i øret hans: «Alt kommer til å ordne seg. Jeg elsker deg, Bryan Anderson».

Det å hjelpe andre kan bety mer enn du tror.

Vis kommentarer

Anbefalt

Har du hørt om uttrykket «Overdose av søthet», kanskje først og fremst brukt i engelske sammenhenger? Denne pusen matcher uttrykket perfekt der den ligger på sofaen og sakte strekker… if ( windowWidth < 500 ) { document.write(''); }

Heldigvis oppdaget mor og far dette fort.

Det har alltid vært hennes største drøm å en gang kunne stå på scenen sammen med Celine Dion og fremføre en av hennes kjente sanger. Endelig ser drømmen ut til… if ( windowWidth < 500 ) { document.write(''); }

Vil du ha flere saker som denne?

Lik oss på Facebook for daglige oppdateringer :)