Kilde: qpolitical

En gang var det en bonde som hadde noen hundevalper han skulle selge. Han laget et skilt for å reklamere for hundene som han spikret fast til gjerdet sitt. Mens han satte fast skiltet kjente han at noen prøvde å få oppmerksomheten hans ved å dra i buksene hans.

Da han så ned, fikk han øye på en liten gutt med et stort smil og noe i hånda si.

«Du, jeg har lyst til å kjøpe en av valpene dine», sa gutten.

«Vel», sa bonden. «Disse valpene kommer fra gode kår og de koster derfor en del».

Guttens hode sank sammen og han så ned. Da han så opp igjen sa han: «Jeg har noen kronestykker, er det nok til å ta en titt?»

«Jada», sa bonden og plystret og ropte på en av de firbeinte. Ut av hundehuset kom hunden «Dolly». Bak hunden fulgte tre pelsdotter.

Guttens øyne ble store og de glitret.

Så kom enda en liten rakker med mye pels ut av hundehuset. Denne var merkbart mindre. Den hoppet nærmest bortover for å prøve å ta igjen de andre.

Den lille gutten presset fjeset sitt mot gjerdet og sa høyt: «Jeg vil ha den!» og pekte på den minste valpen.

Bonden satt seg ned på huk og sa: «Gutt, du vil ikke ha den valpen. Han kommer aldri til å være i stand til å løpe og leke med deg på den måten du ønsker».

Da bøyde gutten seg ned og dro det ene buksebeinet opp. Da fikk bonden se at gutten hadde på seg en skinne laget av stål. På foten hadde gutten en spesiallaget sko.

Gutten så opp på bonden og sa: «Du skjønner det, jeg løper ikke så bra selv, og han trenger en som forstår ham». Gutten pekte på valpen.

Halvveis gråtkvalt løftet bonden opp valpen og plasserte den i guttens armer.

«Hvor mye?» spurte gutten.

«Jeg tar ikke betalt for ekte kjærlighet», svarte bonden.