Dette er et sosialt eksperiment, men det gjør det ikke mindre viktig.
Mannen henvender seg til uteliggeren, og forteller at datteren har vært borte i to dager. Han spør om uteliggeren har sett den savnede jenta.
Selv om svaret er nei, gjør den hjemløse noe helt utrolig. Han spør om han kan få plakaten med bilde av datteren på, og telefonnummeret til faren. Den hjemløse sier han skal ringe fra en telefonkiosk dersom han ser henne.
Det som skjer etter dette, er det som virkelig gjør at pusten blir dratt ut av oss. Noe så vakkert!
Snakk om å sette sine egne behov til side, for å hjelpe noen andre: – Jeg vet hvordan det er å være alene i verden, sier den hjemløse.