Denne historien minner oss på hvor viktig det er å bruke tid på de vi er glad i. Man vet aldri når det er for sent.

Husk på å ikke ta noen for gitt.

Husk å få sagt «jeg elsker deg» i tide.

Kilde: Tickld

Etter å ha vært gift i 21 år ba kona mi meg om å ta med en annen kvinne ut for å spise, og på kino. Hun sa: «Jeg elsker deg, men jeg vet at denne kvinnen også elsker deg og at hun ønsker å bruke tid sammen med deg».

Den kvinnen min kone ønsket at jeg skulle bruke tid sammen med, var moren min, som har vært enke i 19 år. Kravene som stilles til meg på jobb, i tillegg til mine tre barn (og alt det fører med seg) har ført til at jeg kun får besøkt henne en gang i blant.

Den kvelden ringte jeg mamma og inviterte henne med ut på middag. «Hva er galt med deg? Er du frisk?» spurte hun.

Min mor er av den typen som alltid mistenker at en sen telefonsamtale eller en overraskende invitasjon er et tegn på at en dårlig nyhet følger.

«Jeg tenkte det ville være hyggelig å tilbringe litt tid sammen med meg» svarte jeg henne. «Bare du og jeg», fulgte jeg opp. Hun tenkte på det i noen sekunder før hun svarte: «Det vil jeg veldig gjerne».

Den fredagen etter jobb kjørte jeg for å plukke henne opp, jeg kjente at jeg var nervøs. Da jeg kom frem til huset hennes oppdaget jeg at hun også virket litt nervøs. Hun sto ventende i døra med kåpa på seg.

Hun hadde krøllet håret sitt, og hadde på seg kjolen hun sist brukte for å feire sin siste bryllupsdag. Hun smilte fra det engleaktige fjeset sitt.

«Jeg fortalte vennene mine at jeg skulle ut med sønnen min, da ble de imponerte», sa hun og satte seg inn i bilen. «De gleder seg veldig til å høre om hvordan vi har hatt det».

Vi dro til en restaurant som ikke akkurat var elegant, men den var veldig fin og koselig. Moren min tok armen min som om hun var en dronning. Etter at vi satte oss ned, var jeg nødt til å lese menyen for henne.

Øynene hennes kunne bare se den store skriften. Når jeg var halvveis i å lese opp hovedrettene, så jeg opp og så at mamma satt der og stirret på meg.

Hun hadde et nostalgisk smil klistret til ansiktet. «Det pleide å være jeg som måtte lese menyen for deg da du var liten», sa hun.

«Da er det på tide at du slapper av så jeg kan gjengjelde tjenesten», svarte jeg.

Under middagen hadde vi en fin samtale, ikke noe ekstraordinært, men vi snakket om ting som hadde skjedd i det siste i hverandres liv.

Vi snakket så mye at vi gikk glipp av kinofilmen. Da vi kom frem til huset hennes senere, sa hun: «Jeg vil gjerne gå ut med deg igjen, men bare hvis du lar meg invitere deg». Det sa jeg ja takk til.

«Hvordan har kvelden din vært?» spurte kona mi da jeg kom hjem. «Veldig fin, mye bedre enn jeg hadde sett for meg», svarte jeg.

Noen dager senere døde mamma av et kraftig hjerteinfarkt. Det skjedde så plutselig at jeg ikke hadde sjansen til å gjøre noe som helst for henne. En liten stund senere mottok jeg en konvolutt med en kopi av kvitteringen fra restauranten der jeg og mamma hadde spist middag sammen.

I konvolutten var det en lapp hvor det sto: «Jeg betalte denne på forhånd. Jeg var ikke sikker på at jeg kunne være der; men jeg betalte uansett for to – middag til deg og kona di. Du vil aldri forstå hvor mye den kvelden betydde for meg. Jeg elsker deg, sønnen min».

I det øyeblikket forsto jeg hvor viktig det var å få sagt «Jeg elsker deg» i tide, og å få gitt våre kjære den tiden de fortjener. Det er ingenting i livet som er viktigere enn familien din. Gi dem det de fortjener. Disse tingene kan ikke bare utsettes «til en annen gang».

Husk å få sagt «jeg elsker deg» i tide.