Vi møter her Lisa, og hennes far som sliter med en utviklet form for Alzheimers som har ført til at han har mistet store deler av taleevnen. Han har alltid vært en klippe i datterens liv, den trygge farsfiguren hun kunne gå til dersom hun trengte trøst, ro og råd om livets store spørsmål.
Etter å ha blitt diagnostisert med Alzheimers har hun blitt vitne til en saktegående forverring av tilstanden hans. Men én ting mister han aldri – evnen til å føle kjærlighet til både henne og familiehunden. Se bare hvordan han lyser opp av glede, og umiddelbart føler behov for å vise omsorg overfor menneskets beste venn.
Her har vi nok en gang et bevis på at kjærligheten mellom mennesket og hund virker lindrende og varmende i en periode av livet som ellers kan være preget av sorg og tøffe dager. Del gjerne denne videre om du likte historien om Lisa og hennes far.