Silas var bare fire år gammel da han på mest hjerteknusende vis gikk bort grunnet kreft. Før han gikk bort fortalte han til sin mor hvordan han tror det ser ut i himmelen, og hvor mye han ser frem til å komme dit.
Det er ikke ofte man kommer så nært på en personlig familiehendelse som rører ved hver sene og ethvert bein du måtte ha i kroppen. Det hele blir nesten for uvirkelig, der du i det ene øyeblikket blir kjent med en gutt som ikke vil en flue fortred, mens du i neste øyeblikk må ta innover deg at han er borte. Verden er så vanvittig urettferdig.
Skjønne Silas er forhåpentligvis nå på et bedre sted. Han har endelig fått fred.