Kilde: Wimp

Dette forteller en sykepleier:

Det var en travel morgen da en eldre herremann i 80-årene kom for å fjerne sting fra tommelen, ca 08:30. Han uttalte at det hastet fordi han hadde en avtale klokka 9:00.

Jeg tok prøver av han, og ba mannen ta plass, vel vitende om at det ville være over en time før noen kunne hjelpe han med stingene. Jeg så at han stadig kikket på klokka og bestemte meg derfor for at jeg kunne se på sårene hans.

Sårene hans hadde grodd fint, så jeg snakket med en av legene og fikk de nødvendige forsyningene for å kunne fjerne hans sting og rense såret hans. Mens jeg gjorde dette startet vi en samtale.

Jeg spurte om han hadde så dårlig tid fordi han hadde en legetime et annet sted denne morgenen. Mannen sa nei, faktisk trengte han å komme seg til sykehjemmet for å spise frokost sammen med sin kone.

Jeg spurte så om hans kones helse. Han fortalte at hun hadde vært der en stund, og at hun led av Alzheimers. Vi fortsatte å snakke mens jeg gjorde meg ferdig med å plastre såret. Jeg spurte om hun ville bli bekymret hvis han var litt sen. Han svarte at hun ikke lenger visste hvem han var – hun hadde ikke kjent han igjen på fem år nå.

Jeg ble overrasket og spurte: «Og du fortsetter å kommer hver morgen, selv om hun ikke vet hvem du er?»

Han smilte da han tok meg i hånden og sa: «Hun kjenner meg ikke, men jeg vet fortsatt hvem hun er».

Jeg måtte holde tilbake tårene da han dro. Jeg hadde gåsehud og tenkte: «Det er den type kjærlighet jeg ønsker i mitt liv».

Ekte kjærlighet er verken fysisk eller romantisk. Ekte kjærlighet er en aksept av alt som er, alt som har vært, og alt som vil være.

Uansett hvordan situasjonen er, forblir ekte kjærlighet konstant.