Kilde: writical.com

Så…jeg har noen gode nyheter og noen dårlige. Den dårlige nyheten er at jeg er død, den gode nyheten er at hvis du leser dette betyr det at du lever. Med mindre dette brevet har funnet veien til etterlivet.

Ja, dette suger. Men jeg er så utrolig glad for at jeg fikk leve et fantastisk liv med latter, glede og gode venner. Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg ikke angrer på noe – jeg er utrolig heldig. Jeg elsker dere alle, tusen takk for dette fantastiske livet.

Vær så snill å fortell Brianna historier om meg. La henne få vite hvor stolt jeg er av henne, og la henne få vite hvor høyt jeg elsker henne. Og plis få meg til å høres MYE kulere ut, enn det jeg var. Det er ingenting jeg har elsket så høyt som å være hennes mamma.

Ingenting.

Pass på at du ikke sier at jeg tapte mot kreften. Kreft har tatt nesten alt fra meg, men den klarte aldri å ta fra meg håpet, kjærligheten eller lykken. Det var ikke en «kamp», det var bare livet. Livet er ofte brutalt tilfeldig og urettferdig. Jeg tapte ikke. Måten jeg levde med kreft på, i flere år, ser jeg på som en stor seier.

Vær så snill, husk på det.

Mest av alt: Jeg var utrolig heldig som fikk tilbringe over et tiår med mitt livs store kjærlighet og min aller beste venn. Ekte kjærlighet og sjelevenner finnes.

Jeg håper at du med tiden kan tenke på meg og både smile og le. For vi hadde et fantastisk liv sammen.

Du er min verden og jeg elsket hvert eneste sekund vi hadde sammen.

Til alle mine venner: Hvis dere skal i begravelsen min, vær så snill å la dere alle ende opp med en bar-regning som ville gjort meg stolt. Dere må feire hvor vakkert livet er. Dere vet at det er det jeg ønsker. Jeg skal finne en måte å være der på, jeg også (for dere vet hvor mye jeg hater å gå glipp av ting).

Gjør meg en tjeneste: Ta dere noen minutter hver dag til å tenke på hvor skjørt dette rare livet er. Husk på å få hver eneste dag til å telle.

Hver eneste dag teller. Husk det.