Seksjoner:

© 2019 - Mita Media

Foto: Illustrasjonsbilde / Getty

Mannen lot kona dø for å redde seg selv, men var det feil av ham?

Noen av oss er raske til å dømme. De fleste av oss har mange ganger tatt feil om det vi tror om andre mennesker. Samtlige har på et eller annet tidspunkt hatt tanker og meninger om andre mennesker, som vi aldri burde hatt.

Det er faktisk noe i ordtaket som sier at man ikke skal dømme en bok etter omslaget. Ofte er det så utrolig mye vi ikke ser og forstår. Vi ser bare toppen av isfjellet.

Historien under illustrerer dette budskapet på en helt genial måte. Les fortellingen nøye, og ta det til deg. Så kanskje du ikke dømmer like fort neste gang.

Kilde: Newsner

En lærer forteller en dag en historie til sine elever, for å prøve å illustrere et poeng og for få dem til å tenke.

En mann og en dame er på reise sammen. Skipet de er på er i ferd med å synke.

I det øyeblikket begge kommer seg til livbåten, dytter mannen vekk sin frue, så hun havner bak ham. Selv hopper han ut i livbåten.

Kvinnen ble igjen på det synkende skipet og ropte etter mannen sin.

Læreren spurte så sine elever: «Hva tror dere kvinnen skrek?».

De fleste elevene svarte følgende: «Jeg hater deg! Jeg har blitt lurt!»

Læreren la merke til en gutt som satt helt stille, så hun vendte seg mot ham og spurte hva han trodde kvinnen skrek. «Frøken, jeg tror hun skrek: «Pass på barnet vårt», sa gutten.

Læreren ble helt satt ut og spurte: «Har du hørt denne historien før?».

Gutten la hodet på sakke og sa: «Nei, men det var det min mamma sa til pappa før hun døde av sykdommen hun hadde».

Læreren sukket: «Du har helt rett».

Skipet de var på sank. Mannen kom seg hjem helt uskadd og oppdro barnet på egenhånd.

Flere år senere, etter at mannen hadde gått bort, fant parets datter en dagbok når hun ryddet opp blant farens eiendeler.

Det viste seg at moren hadde blitt diagnostisert med en dødelig sykdom bare noen dager før foreldrene dro på tur med skipet. I det kritiske øyeblikket gjorde faren det han måtte for å overleve.

Han hadde skrevet følgende i dagboken sin: «Jeg skulle ønske at jeg sank til bunnen av havet sammen med deg, men jeg måtte tenke på vår datter. Det førte til at jeg måtte la deg ligge ensom på havets bunn, for alltid».

Når læreren var ferdig med historien satt hele klassen musestille og var ekstremt fokuserte.

Læreren skjønte at gutten som var stille helt fra starten av, hadde forstått poenget i historien med en gang.

Mellom alt godt og vondt i verden, finnes det mange gråsoner og mange ulike årsaker som kanskje ikke er så lett å få øye på, i hvert fall ikke med en gang.

Det er derfor det er så viktig å ikke dømme andre kun ut ifra det man ser, uten at man har forsøkt å forstå dem først.

Dette er utrolig viktig å tenke på. Tenk på det neste gang du er rask med å dra konklusjoner uten å ha sett saken fra begge sider. Kanskje det er en grunn til at de gjorde eller sa en ting – en grunn du ikke kan se.

Tenk på det neste gang noen i nær omgangskrets oppfører seg dårlig. Kanskje det ligger en god grunn bak måten de opptrer på?

Tenk på dette hver eneste dag, og husk at vi alle skal skille lag en dag. Man har ikke for alltid, man har bare akkurat nå – så gjør det meste ut av det. Ikke døm, gi alle en sjanse.

Ting er ikke alltid slik du tror de er.

Vis kommentarer

Vil du ha flere saker som denne?

Lik oss på Facebook for daglige oppdateringer :)