Seksjoner:

© 2019 - Mita Media

Foto: Illustrasjonsfoto / Getty

Hun spurte alltid læreren om å få ta med seg rester hjem, men ingen visste grunnen

Kilde: Shareably

På videregående skole, når det var en pizza på skolen, spurte jeg alltid læreren min om jeg kunne ta med meg restene hjem.

En gang fikk jeg det som var igjen av en pizza etter lunsj. Det var omtrent en halv pizza med skinke og fire kyllingvinger.

Jeg ristet bokstavelig talt av lykke. Det var sjeldent jeg fikk spise pizza, og det var det beste jeg visste.

Jeg tok bussen fra skolen med esken på fanget. Jeg hadde hatt den på pulten gjennom de siste timene. Folk spurte meg hvorfor jeg sparte på restene, men jeg visste ikke hva jeg skulle fortelle dem. Jeg var flau.

Jeg måtte bytte buss halvveis. Det var en lang tur hjem, men dette hadde jeg ventet på hele dagen. Jeg satte pizzaen i ovnen og ropte på mine søsken om at de måtte komme.

Jeg var så utrolig glad for å kunne gi dem hvert sitt pizzastykke og en kyllingvinge hver. Jeg hadde båret på en stor boks i rundt seks timer bare for dem.

Jeg hadde en søster på fire år, og tre brødre i alderen seks, åtte og ni.

Det var ikke nok til at jeg også kunne ta et pizzastykke, men jeg var så glad for at de kunne spise god mat. Vi hadde aldri råd til pizza, så det var en spesiell opplevelse for dem.

Søsteren min på fire år ga meg en skorpe, hun visste at det var min favoritt del.

Jeg husker at jeg gikk inn på rommet mitt, satte meg i senga, som var en madrass på gulvet uten laken, og gråt mens jeg spiste skorpen min.

Møblene jeg hadde på rommet mitt var pappesker. Nattbordet, bokhyllen og klesskapet, alt var esker.

Dette er fire år siden.

Jeg har veldig lyst til å gå tilbake i tid og gi en klem til 16 år gamle meg. Jeg vil si at ting blir bedre.

Ikke snart, og ikke mye, men det vil skje.

Vis kommentarer

Vil du ha flere saker som denne?

Lik oss på Facebook for daglige oppdateringer :)