Denne historien skal ha blitt fortalt for over 20 år siden, og er et prakteksempel på viktigheten av å føle empati for andre. Rett og slett et godt stykke verdifull livsvisdom.

Kilde: Facebook via Hrtwarming

Jeg hadde vel knapt gått på sykepleierskolen i et par måneder da professoren vår ga oss en skriftlig prøve.

Selv anser jeg meg selv som en samvittighetsfull person og skummet gjennom spørsmålene inntil jeg kom til det aller siste der det stod som følgende:

«Hva heter kvinnen som utfører renholdet på skolen?»

Dette må være en spøk, tenkte jeg.

Jeg hadde sett kvinnen flere ganger. Hun var både høy, mørkhåret og trolig i 50-årene. Navnet hennes hadde jeg dog aldri fått med meg.

Jeg leverte quizen og lot det siste spørsmålet stå ubesvart. Like før timen var over spurte en av mine medelever om det siste spørsmålet kom til å være tellende.

– Naturligvis, fortalte professoren.

– Dere kommer til å møte mange ulike mennesker i løpet av arbeidslivet. Alle er viktige på sin måte og fortjener deres oppmerksomhet og omtanke, selv om alt dere velger å gjøre er å smile og si «hei».

Jeg glemmer aldri den timen. Jeg lærte forresten at navnet hennes var Dorothy.

Slik er det også med andre aspekter i livet. Alle fortjener å bli sett og hørt uavhengig av hvilket samfunnslag vi tilhører.