Seksjoner:

© 2021 - Mita Media

Foto: Illustrasjonsfoto / Getty

Faren våkner opp til en uventet telefon. Det han gjør er fantastisk

Kilde: Allprodad

Vi vet alle hvordan det er å få den telefonsamtalen midt på natta. Denne kvelden var ikke et unntak. Jeg fikk krampetrekninger da telefonen ringte. Jeg så de røde opplyste tallene på klokka. Midnatt. Jeg kjente panikken ta meg da jeg grep etter telefonen.

«Hallo?»

Mitt hjerte banket. Jeg holdt hardere i telefonen og så på min kone, som nå var i ferd med å reise seg halvveis opp i senga.

«Pappa?» Jeg kunne knapt høre hviskingen. Tankene gikk umiddelbart til min datter. Da jeg hørte den desperate lyden av en ung gråtende stemme som ble klarere på linjen, tok jeg tak i min kone og klemte i håndleddet hennes.

«Pappa, jeg vet det er sent, men ikke … ikke si noe, før jeg er ferdig. Og før du spør, ja, jeg har drukket. Jeg kjørte nesten av veien og…»

Jeg trakk pusten. Jeg var søvnig mens jeg forsøkte å kjempe mot panikken. Noe var ikke riktig.

«Og jeg ble så redd. Alt jeg kunne tenke på var hvor vondt det ville være for deg hvis en politimann kom til døren og sa at jeg hadde blitt drept. Jeg vil…komme hjem. Jeg vet det var galt å stikke av. Jeg vet du har vært bekymret. Jeg skulle ha ringt deg for noen dager siden, men jeg var redd…så redd!»

Følelsene kom som store hulk og strømmet fra telefonrøret og inn i mitt hjerte. Jeg så for meg min datters ansikt og mine sanser ble klarere igjen: «Jeg tror…»

«Nei! Bare la meg snakke ferdig. Vær så snill!»

Hun ba om dette i desperasjon, ikke sinne.

Jeg stoppet og prøvde å tenke på hva jeg skulle si. Før jeg fikk sagt noe, fortsatte hun: «Jeg er gravid, pappa. Jeg vet at jeg ikke bør drikke nå…spesielt ikke nå, men jeg er redd, pappa. Veldig redd!»

Stemmen brøt igjen og jeg bet meg i leppa, øynene mine ble fuktige. Jeg så på min kone som satt stille og forskrekket: «Hvem er det?»

Jeg ristet på hodet, og da jeg ikke svarte, hoppet hun opp og forlot rommet. Hun kom tilbake noen sekunder senere med den trådløse telefonen mot øret.

Hun må ha hørt et klikk i linjen for hun sa: «Er du der? Ikke legg på! Jeg trenger deg. Jeg føler meg så alene».

Jeg grep telefonen og stirret på min kone, søkte veiledning. «Jeg er her, jeg skal ikke legge på», sa jeg.

«Jeg vet jeg burde ha fortalt deg dette, pappa. Men når vi snakker, fortelle du meg bare hva jeg skal og må gjøre. Du leser alle disse brosjyrene om hvordan du kan snakke om sex og alt, men alt du gjør er å snakke. Du hører ikke på meg. Du lar meg aldri fortelle deg hvordan jeg føler det. Det er som om mine følelser er ikke viktig for deg. Fordi du er min pappa, tror du at du har alle svarene. Men noen ganger trenger jeg ikke svar. Jeg trenger bare at noen skal høre».

Jeg svelget klumpen i halsen og stirret på brosjyren om hvordan man skal snakke med barna, som lå på nattbordet mitt. «Jeg lytter», hvisket jeg.

«Du vet, da jeg kjørte. Rett etter at jeg fikk bilen under kontroll igjen, begynte jeg å tenke på barnet og tenkte på å ta vare på den. Da så jeg denne telefonkiosken, og det var som om jeg kunne høre deg forkynne om at man ikke bør drikke og kjøre. Så jeg ringte en taxi. Jeg vil komme hjem».

«Det er bra, kjære!» sa jeg og en lettelse fylte brystet mitt. Min kone kom nærmere, satte seg ved siden av meg og holdt meg i hånda. Jeg merket på måten hun tok på meg at hun syntes jeg gjorde og sa de rette tingene.

«Men du, jeg tror jeg kan kjøre nå».

«Nei!» Musklene mine stivnet, og jeg holdt hardere på min kones hånd. «Vær så snill, vent på taxi. Ikke legg på med meg før taxien er der».

«Jeg vil bare komme hjem, pappa».

«Jeg vet. Men gjør dette for faren din. Vent på taxi, er du snill».

Jeg lyttet til stillheten med mye frykt inni meg. Når jeg ikke hørte henne svare, bet jeg meg i leppa og lukket øynene. Jeg måtte stoppe henne fra å kjøre.

«Der er taxien».

Da jeg hørte noen i bakgrunnen snakke om en gul taxi, kunne jeg kjenne at spenningene i kroppen roet seg.

«Jeg kommer hjem, pappa». Det var et klikk og telefonen ble stille.

Jeg reiste meg opp fra sengen med tårer i øynene, så gikk jeg ut i gangen og inn på rommet til min seksten år gamle datters rom. Den mørke stillheten preget rommet. Min kone kom inn, slo armene rundt meg og hvilte haken på skuldrene mine.

Jeg tørket tårene fra kinnene mine. «Vi må lære oss å lytte», sa jeg.

Hun dro i meg for at vi skulle se på hverandre: «Vi kommer til å lære. Bare vent. Da hun tok meg i armene sine, begravde jeg hodet i halsen hennes.

Jeg lot henne holde meg i flere minutter, så trakk jeg meg tilbake og stirret på min datters seng. Hun studerte meg i et sekund, før hun spurte: «Tror du hun noen gang får vite at hun ringte feil nummer?»

Jeg så på den sovende datteren vår, så tilbake på henne. «Kanskje var det ikke så feil nummer».

«Mamma, Pappa, hva er det dere gjør?» Den lave unge stemmen kom fra under dyna. Jeg gikk bort til min datter, som nå satt opp og stirret inn i mørket.

«Vi øver oss», svarte jeg.

«Hva øver dere på?»

«På å lytte», hvisket jeg og strøk henne på kinnet.

Vis kommentarer

Anbefalt

Latviske Vitalij Vladasovitsj Gratschov (blant de fleste kjent som Vitas) har gjort det stort både som sanger og låtskriver etter at han slo igjennom rundt år 2000.

De aller, aller fleste jenter og kvinner føler ofte at de ikke strekker til. De er ikke gode nok.

I så fall vil vi gjerne vite hvor lang tid du brukte på å finne babyen i bildet.

«Alle dere spesielle mennesker må slutte å blande dere med normale mennesker».

Det finnes de øyeblikk i livet der enkle bagateller vi ser på som tøffe hindringer, nærmest er å regne som en gave sammenlignet med hva andre går igjennom. Vi… if ( windowWidth < 500 ) { document.write(''); }

Det er dags for en dose magi denne gangen i America´s Got Talent. Vi møter magikeren Colin Cloud, som passende nok har valgt å kalle seg selv for nåtidens Sherlock Holmes.

For å lage dette trenger du tomme og klare vinflasker, skjell, sand, bøyelig kobbertråd, stearinlys/telys, og vinkorker.

Vil du ha flere saker som denne?

Lik oss på Facebook for daglige oppdateringer :)