Kilde: Shareably

En gammel mann, en gutt og et esel skulle til byen. Gutten red på eselet, og den gamle mannen gikk.

På veien møtte de noen mennesker som bemerket: «Den gamle mannen må gå, mens gutten får sitte på eselet. Det går ikke an!» Mannen og gutten tenkte at de kanskje hadde rett, så de byttet plass så mannen fikk sitte på eselet.

Senere gikk de forbi noen mennesker som ristet på hodet og sa: «Mannen lar den unge gutten gå! Så ille. Stakkars!» Da bestemte de seg for at begge skulle gå.

Snart passerte de noen andre som bemerket: «Så utrolig dumme de er. De har et flott esel de kan ri, også har de bestemt seg for å gå isteden». Så da fant de ut at de begge kunne sitte på eselet sin rygg.

Etter det passerte de noen mennesker som sa: «Så grusomt av dem å gi eselet en så stor belastning! Stakkars esel!» Gutten og mannen skjønte at det var nok sant, så de bestemte seg for å bære det stakkars eselet.

Da de krysset broen, glapp de taket og mistet dyret.

Eselet falt i elven og druknet.

Moralen i historien: Hvis du prøver å gjøre alle til lags, kan du like gjerne kaste inn håndkleet med én gang.