Seksjoner:

© 2020 - Mita Media

Ekspeditøren spør moren hva hennes «ordentlige jobb» er. Svaret hennes er genialt

Kilde: Shareably

En kvinne ved navn Emilie skulle fornye førerkortet sitt. Hun ble spurt av den ansatte om å oppgi sitt yrke.

Hun nølte, usikker hvordan på hvordan hun skulle klassifisere seg selv.

«Det jeg mener er…» forklarte ekspeditøren. «Har du en jobb, eller er du bare en…?»

«Selvfølgelig har jeg en jobb», utbrøt kvinnen. «Jeg er mamma».

«Vi lister ikke ‘mor’ som et yrke…men hjemmeværende er dekkende», sa ekspeditøren ettertrykkelig.

Jeg hadde helt glemt denne historien inntil jeg en dag fant jeg meg selv i samme situasjon, mange år senere, på den lokale politistasjonen.

Ekspeditøren var tydeligvis en karrierekvinne. Tydelig, effektiv, og hun hadde en tittel som virket viktig og gjev.

«Hva er ditt yrke?» sa hun. Hva som fikk meg til å si det jeg sa, vet jeg ikke… Ordene bare datt ut.

«Jeg forsker innen barns utvikling og menneskelige relasjoner».

Ekspeditøren frøs mens hun hadde pennen midt i lufta. Hun så opp som om hun ikke hadde hørt riktig. Jeg gjentok det jeg hadde sagt, med trykk på de viktigste ordene. Så stirret jeg på arket mens min uttalelse ble skrevet i tykk, svart blekk av den alvorlige kvinnen på det offisielle skjemaet.

«Jeg få spørre», sa ekspeditøren med stor interesse i tonen. «Hva er det du gjør i ditt felt?»

Rolig og helt uten spor av tvil i stemmen min hørte jeg meg selv svare: «Jeg driver med kontinuerlig forskning i laboratoriet og i felt. Jeg jobber for å få en mastergrad, har allerede kommet langt. Jobben er veldig krevende, jeg jobber ofte 14 timer i døgnet. Jobben er mer utfordrende enn de fleste karrierer, men belønningen er mye mer tilfredsstillende enn bare penger»

Jeg la merke til at respekten for meg økte mens kvinnen fullførte skjemaet. Til slutt sto hun opp og personlig fulgte meg til døren.

Da jeg kom hjem ble jeg møtt av mine lab assistenter: I alderen 10, 7 og 3. I andre etasje, kunne jeg høre vår nyeste modell innenfor eksperimentet, 6 måneder gammel. Hun testet blant annet lungekapasiteten sin.

Jeg følte at jeg hadde vunnet over byråkratiet! Og jeg hadde fått vist at jeg var mer enn «bare en mor».

Vis kommentarer

Anbefalt

Husk på dette: Alt er mulig. Du må bare ville det nok.

Denne fantastiske historien ble først publisert på Facebook. Det er en rørende leksjon i at man bør være tålmodig.

Hun holder en liten tale for dem, og ber hundene om å peke ut den skyldige.

Tallet for barnedødelighet er skremmende høyt.

Vil du ha flere saker som denne?

Lik oss på Facebook for daglige oppdateringer :)