Dessverre er det slik at noen synes det er greit å kjøre selv etter man har drukket. Det kan også være tilfeller hvor alkoholen fører til dårlig dømmekraft, som igjen fører til at man velger å kjøre bil.

Det er så utrolig viktig å spre budskapet om at man aldri må sette seg bak rattet etter man har konsumert alkohol. Vi må minne hverandre på det, og passe på at alle forstår hvor alvorlig dette er.

Denne historien fortelles ved hjelp av å bruke brev-formatet og sjanger. Brevet minner oss på hvor viktig det er å aldri kjøre bil i beruset tilstand. Det er hjerteskjærende og vondt – men budskapet kommer frem.

Kilde: Newsner

Kjære mamma,

jeg dro på festen, og så kom jeg på hva du sa til meg. Du ba meg om å ikke drikke alkohol, mamma. Så jeg drakk brus isteden. Jeg følte meg stolt av meg selv, mamma. Jeg gjorde akkurat som du sa jeg skulle gjøre. Jeg kjørte ikke hjem full.

Selv om noen av mine venner sa jeg skulle gjøre det; at jeg skulle drikke og kjøre hjem. Men jeg gjorde som du ba meg om, for jeg vet at du alltid har rett. Nå er festen nesten slutt mamma, og alle drar herfra i bilene sine.

Jeg satt meg inn i bilen og visste at jeg skulle komme meg trygt hjem; du har jo oppdratt meg så bra, mamma. Jeg begynte å kjøre, mamma, men når jeg kjørte ut på veien kom det en annen bil som ikke så meg. Han kjørte rett på meg. Nå ligger jeg på fortauet, og jeg hører politimannen si: Gutten som forårsaket ulykken er beruset. Det er blod overalt nå, mamma, og det meste av det kommer fra meg. Jeg prøver å ikke gråte, mamma. Men jeg kan høre ambulansepersonellet som sier: Denne jenta kommer til å dø.

Jeg ville bare fortelle deg, mamma, at jeg sverger på at jeg ikke drakk på festen. Det var alle andre, mamma, de andre tenkte ikke som meg. Føreren var sikkert på den samme festen som jeg var, forskjellen er at han valgte å drikke og kjøre – men det er jeg som kommer til å dø. Så hvorfor gjør mennesker slikt, mamma? Vet de ikke at det ødelegger liv? Smerten skjærer gjennom meg nå, det er som om hundre kniver stikker og skjærer meg opp. Gutten som kjørte på meg kan gå, mamma, det føles ikke rettferdig. Jeg ligger her og dør og han kan stå rett opp og ned å se på.

Si til min bror at han ikke må gråte, mamma. Si til pappa at han må holde motet oppe. Og når jeg kommer til himmelen, mamma, så må du skrive: «Pappas jente» på gravsteinen min.

Noen burde fortalt den gutten at alkohol og bilkjøring ikke hører sammen. Om bare noen hadde sagt det til han, da hadde jeg kanskje fått leve. Noen burde ha lært ham at det er feil å drikke og kjøre. Kanskje hvis foreldrene hadde sagt det, så hadde jeg fortsatt vært i live.

Mine åndedrag blir kortere nå, mamma. Jeg er virkelig redd. Dette er mitt siste øyeblikk, og jeg er ikke forberedt i det hele tatt. Jeg skulle ønske at du kunne holde rundt meg mamma, men ikke gråt. Du var alltid der, mamma, når jeg trengte deg.

Jeg har et siste spørsmål mamma, før jeg tar farvel.

Jeg drakk ikke alkohol fordi jeg skulle kjøre, så hvorfor er det jeg som må dø?