Kilde: Facebook / Matt Coyne via. HelloU
Jeg gratulerte meg selv i dag for hvordan jeg har fått bleieskift til å bli en kunst. Jeg er i utgangspunktet som en mekaniker som skifter hjul på en racerbil midt i et kappløp.
Faktisk, så er jeg på mange måter bedre, fordi når dekkene skiftes er det nok lite sannsynlig at du får piss i øynene og dritt oppover armene.
Uansett, dette er det jeg har lært så langt…
Fødselen
– Jeg pleide å tenke at teorien om at månelandingen var en bløff bare er tull, bare fordi det kreves en stor mengde mennesker for å holde på en hemmelighet. Nå tror jeg det er en mulighet likevel, på grunn av stillheten rundt hvor fryktelige en fødsel er…
Å være tilstede under en fødsel er som å være i krigen. Det er ikke slik du ser det i film, med mindre du ser på «SAW» kombinert med en scene fra «Alien». Så til alle de som fortalte meg at fødselen ville være en magisk opplevelse…dere er en gjeng forbanna løgnere!
Den eneste måten fødsel er som magi på, er at det er best å ikke vite hvordan det faktisk foregår.
Sannheten er at det vanskeligste med en fødsel er å se noen du er så glad i slik uutholdelig smerte. Når det er sagt så fikk jo kona meg en gang med på å se på Downton Abbey.
Den første uken.
– Jeg har aldri visst dette…men babyer puster i en slags jazz-rytme…Det har ikke et fast mønster, og de slutter å puste omtrent hvert 40. sekund. Akkurat lenge nok til at du tror de har dødd. Av alle de kjipe tingene en baby kan gjøre mot deg, er det å late som om de har dødd det aller verste. Og de gjør det hele tiden.
– En baby som gråter er en merkelig ting. På dagtid kan du høre på det og tenke at det er søtt. Midt på natta føles det som om en viking står å gnir sandpapir på innsiden av skallen din.
– Hvert eneste plagg er holdt sammen av knapper. Sånne knapper du må klemme og trykke på. Det er tre eller fire «trykknapper», unødvendige som sådan, som gjør at du ser ut som en tosk foran barnet ditt. Babyen uttrykker sin misnøye med store bevegelser og mye gråt. Det å skulle kle på en unge som spreller er som å prøve å få en kanin inn i en jævla ballong. Når du ber de være stille, ignorerer de deg.
– Babyer i denne alderen ser ikke ut som noen. Folk sitter i sirkel og drikker teen sin mens de prater om ungen som ligner på deg, på faren eller på bestefaren. Sannheten er at de alle ser ut som «Ross Kemp».
Den første måneden.
– I hele mitt voksne liv har jeg prøvd å lese en bok per uke. Jeg er ikke naiv så jeg visste at jeg ville ha mindre tid. Derfor lovte jeg meg selv at jeg skulle prøve å lese en bok i måneden.
Det har nå gått et par måneder, og det eneste jeg har lest er en brosjyre om brystpumper. (Og jeg har fortsatt ikke lest den ferdig, stadig sovner jeg under avsnittet «nippel forvirring»).
– Det er mulig å få så lite søvn at det gjør vondt i ballene.
– Enten kona mi liker det eller ikke: Å holde babyen over hodet når den er naken og synge «The Circle Of Life» er morsomt.
– Det er etter du nettopp har fått en baby til å sove at du innser hvor mye støy som er i huset. Jeg trodde vårt hjem var ganske rolig, men det viser seg at vi har en spring som lager så mye lyd at det høres ut som om Godzilla har seg med en tanks.
– Det å gå rundt på et supermarked tar hundre år fordi gamle kvinner VIRKELIG elsker babyer. Hvis det er mer enn en av dem har du ikke sjans. De jakter i flokk som skumle rovfugler.
Etter tre måneder…Nå.
– Det viktigste jeg har lært så langt er at Charlie er superheldig som har Lyns som sin mor. Hun er tøff, smart, morsom og forelsket…og hun vil sørge for at jeg ikke ødelegger for mye. Forhåpentligvis vil hennes DNA vinne over mine gener som har ført til store nesebor og mannepupper.
Han er uten forbehold det største som noen gang har skjedd oss begge…Han har allerede fjernet nok av min kynisme til at jeg inkluderer denne paragrafen, og jeg føler meg ganske sikker på at jeg kommer til å bli god på dette.
Fordi: Selv om jeg er en dritt som er uorganisert, patetisk og udugelig. Er det hinsides viktig for meg at Charlie ikke blir skadet. Det er, så vidt jeg kan skjønne, ikke et dårlig utgangspunkt.
Her kan du lese innlegget i sin helhet (på engelsk).