93 år gamle Louise Edlen vinker til skolebarna hver eneste dag, fra vinduet sitt. De kjenner henne som «mormoren i vinduet».
En dag er ikke mormoren i vinduet, heller ikke dagen etter, og ikke dagen etter der.
Bussjåføren som for øvrig hilser på alle barna ved fornavn, finner ut at mormoren har fått slag.
Da bestemmer Carol, bussjåføren, og barna seg for å gjøre noe for den gamle kvinnen.
Louise klarer nesten ikke snakke, men hun får uttalt at hun savner å vinke til barna – elevene føler det på samme måte.