Kilde: Wimp
Den gamle mannen bestilte en hamburger, en porsjon chips og en brus.
Han pakket ut den enkle burgeren og skjærte den i to, så ga han kona si den ene halvdelen.
Forsiktig telte han chipsen, og sorterte dem i to hauger. Halvparten av chipsen ga han til sin kone.
Han tok så en slurk av brusen. Kona gjorde det samme. Deretter satt de brusen ned mellom seg.
Når mannen begynte å spise noen biter av den halve hamburgeren begynte folk som satt i nærheten å hviske og glo.
Det var tydelig at alle tenkte: «Stakkars de fattige gamle menneskene – de har bare råd til én meny som de må dele».
Når mannen begynte på chipsen kom en ung man bort til bordet og tilbød seg å kjøpe en meny til, til paret. Den gamle mannen svarte at det ikke var nødvendig, de var vant til å dele absolutt alt.
De som satt nærmere bordet hadde lagt merke til at den lille, gamle damen ikke hadde tatt en eneste bit. Hun satt og så på mannen som spiste. Innimellom tok hun en slurk av brusen.
Den unge mannen kom tilbake til bordet og ba om å få kjøpe mer mat til dem. Denne gangen sa den gamle damen: «Nei, ellers tusen takk, vi er vant til å dele alt».
Til slutt var den gamle mannen ferdig å spise, og brukte en serviett til å tørke seg rundt munnen. Den unge mannen returnerte og henvendte seg til den gamle damen som ikke hadde spist en eneste smule: «Hva er det du venter på?»
Da svarte hun: