Kilde: Hrtwarming

Min tre år gamle sønn hadde problemer med å lære seg å gå på do, så jeg fulgte han konstant. En dag stoppet vi på en kafé for å ta oss en rask lunsj mellom mange ærender. På kafeen var det så godt som HELT fullt.

Mens jeg koste meg med taco, luktet jeg noe rart. Selvfølgelig sjekket jeg bleien til min 7 måneder gamle datter. Hun var ren. Så kom jeg på at Matt ikke hadde spurt om å få gå på do på en stund, så jeg spurte gutten. Han svarte: «Nei».

Jeg fortsatte å tenke, «Å gud, ungen har hatt et uhell og jeg har ikke med meg noe skift». Så sa jeg: «Matt, er du sikker på at du ikke har hatt et uhell?».

«Jeg har ikke det!» sa han.

Jeg bare visste at han måtte ha hatt det, siden lukten bare ble verre. Sååå, jeg spurte nok en gang; «Matt, har du hatt et uhell?»

Matt hoppet opp, dro ned buksa si, bøyde seg over og dro låra til hver sin side: «SE, MAMMA! DET ER BARE PROMPER!!!»

Mens over 100 mennesker nesten døde fordi de satte maten i halsen, dro han forsiktig buksa opp igjen og satte seg ned for å spise resten av maten sin. Jeg var dødsflau!

Et gammelt ektepar fikk meg heldigvis til å føle meg bedre. De kom bort til meg og takket for den største og beste latteren de noen gang hadde hatt!!!

En annen eldre mann stoppet oss på parkeringsplassen når vi skulle dra. Han lente seg ned mot sønnen min og sa:

«Ikke vær redd, gutten min, min kone beskylder meg for den samme tingen hele tiden. Jeg har bare aldri vært modig nok til å poengtere det på den måten du gjorde».

Del.
Skriv en kommentar