En liten jente med autisme klarer ikke sitte stille på flyet. Hun begynte å kalle mannen som satt ved siden av for «pappa».
Moren forteller at denne mannen kunne ha oversett jenta, og at han kunne blitt sur og gretten. Moren forventet å få et blikk som sa at hun måtte «gjøre noe» med situasjonen.
Slik var det ikke. Mannen begynte å leke sammen med jenta, og på den måten gikk flyturen fint for jenta med autisme.
Dette førte til at moren skrev et brev til han, som ble delt via internett. Det tok ikke lang tid før den fremmede fikk lese de gode ordene som utrykte morens takknemlighet.