Man skal aldri undervurdere hvor mye det kan bety for et annet menneske at du strekker ut en hjelpende hånd. Hvis vi ser noen som trenger vår hjelp, bør vi aldri nøle.
Historien vi skal innom handler om en kvinne som sliter økonomisk. Dette er en historie fra virkeligheten. Kvinnen la nemlig ut et brev på «Craigslist» for å takke en fremmed som hjalp henne. Det hun skriver forteller historien om en fantastisk mann.
For de som ikke vet hva craigslist er: Man kan legge ut «annonser» for å finne folk du har møtt tilfeldig. Mennesker du ikke rakk å få navnet på, eller telefonnummer til. Dette er veldig kort fortalt, craigslist har uendelig med muligheter. Et verktøy for å finne de fleste og det meste, er kanskje den beste beskrivelsen vi kan gi.
Kilde: Hrtwarming
Til mannen jeg møtte på parkeringsplassen til «Costco». Han som ga meg to 200-lapper som var brettet sammen.
Du vet ikke noe om hvordan min uke har vært, spesielt ikke hvordan dagen jeg møtte deg var. Det brydde du deg ikke om, det eneste du brydde deg om, var at du hadde funnet en du kunne hjelpe. Og du hjalp meg.
Ikke bare returnerte du en bok for meg; som damen som jobbet på retur-avdelingen mente jeg trengte kvittering for å få returnere, siden jeg ikke hadde medlemskap. Det tenkte du ikke på i det hele tatt.
Du sa du ikke hadde noe bedre å gjøre, som om det ikke var noe til bry for deg i det hele tatt.
Når vi gikk tilbake til bilen min, prøvde jeg å uttrykke min takknemlighet. De drøye 150 kronene jeg fikk for boka (som var mitt siste forsøk på å få tak i ekstra penger til den kommende uken), skulle holde til noen etterlengtede tamponger, og bensin. Dette fortalte jeg deg ikke, jeg bare takket deg om og om igjen.
Fjeset mitt må ha sagt mye når vi gikk forbi hverandre på parkeringsplassen, hadde ikke du snakket til meg og hadde ikke du tilbudt deg å levere boka for meg, hadde min nåværende situasjon vært en helt annen. Jeg hadde ikke følt den enorme takknemligheten jeg følte og fortsatt føler. Når du tilbydde å returnere boken for meg, følte jeg en stor lettelse.
Det var endelig noe som gikk bra, endelig noe som gikk veien, etter å ha brukt timesvis på å stresse og gråte. Og for deg, var dette nesten ingenting. Du tenkte nesten ikke på det.
Når vi skulle gå hvert til vårt, tok du hånda mi og introduserte deg selv. Jeg tror du sa at navnet ditt var Mike. I tillegg ga du meg 400 kroner, og sa: «Ikke si nei».
Jeg husker at du tidligere spurte meg hva jeg skulle resten av kvelden. Jeg sa at jeg var på vei for å fylle bensin på bilen, og at jeg skulle skaffe meg noe mat. Det virket som om du forstod. Jeg kan ikke forestille meg hva slags liv du har hatt, fremmede. Alt jeg kan, er å håpe at jeg en dag kan gjengjelde tjenesten og godheten. Jeg vil strebe etter å være så snill og omsorgsfull som deg. Du er en fantastisk mann.
Jeg var ydmyk og overrasket, og jeg visste ikke hva jeg skulle si. Du lot meg ikke krangle på det. Tusen takk. Jeg gråt i bilen i 30 minutter etter dette, og jeg håper at min takknemlighet var like synlig for deg, som din godhet og gavmildhet var for meg.