Det er ikke alltid så lett å vite hva man faktisk skal lære barna sine, og hva det ikke er nødvendig å lære dem. De lærde strides, og alle foreldre har sin egen mening.
Det er ikke sjeldent man ser barn som krangler om leker. De river i hver sin ende, og begge skriker at de hadde den først.
Da blir det vanskelig for en voksen å avgjøre hva som er rett og galt. Beth Wankel har skrevet et blogginnlegg om dette, som blant annet ble delt via Popsugar. Hun er imot å lære barna å dele. Blogginnlegget får oss virkelig til å tenke.
Kilde: Beth Wankel / Popsugar
Innlegget publiseres med tillatelse.
Burde du lære barna dine å dele?
Det er en delings-politikk på skolen til sønnen min. Slike «normer» er konstruert av foreldrene slik at vi alle skal håndtere situasjoner relativt likt. Regelen dreier seg om at et barn kan ha sin utvalgte leke så lenge de vil. Hvis et annet barn ønsker leken, må de vente til det første barnet er ferdig med den. Vi kan til og med «holde av» leken for et barn, dersom de må på do eller lignende. Slik at de ikke har mistet leken når de kommer tilbake. Dette inkluderer alt av leker i skolegården og inne. Alt som kan lekes med, inkludert husker og klatrestativ.
Til å begynne med tenkte jeg ikke over hvorfor vi hadde en slik regel. Jeg gikk bare med på det, fordi det var regelen, og det virket ikke som en stor greie for meg. Alle barna kjenner til systemet, så bortsett fra den første uka på skolen, blir det ikke noen store krangler ut av det når du sier: «Du kan ha den når Sally Jo er ferdig med den».
I det siste har jeg lagt merke til en helt annen holdning når det kommer til det å dele, når vi er andre steder. Så nå forstår jeg NØYAKTIG hvorfor dette er skolens regel.
To tvilsomme retningslinjer
Her er noen eksempler på tvilsomme retningslinjer i forhold til det å dele, som jeg har sett i det siste. Den første kommer fra en god venn av meg. (Og jeg håper hun ikke blir sur for at jeg bruker hennes historie som et eksempel).
Hun og hennes 2-åring var ved parken en dag. Han hadde med seg en liten bil hjemmefra, som han skulle leke med. En annen gutt, litt eldre, ville leke med bilen og krevde at min venninnes barn ga ham bilen. Det ble en typisk barne-krangel ut av situasjonen. Så sa moren til sønnen sin: «Jeg antar at moren hans ikke har lært ham å dele». Altså, det var 2-åringen sin bil, så når noen ber deg dele på den, er det HELT OK å si «nei».
Min andre historie skjedde en morgen på det lokale treningssenteret mitt. Fredag morgen fylles gymmen med tonnevis av klatrestativ, plastikk-biler man kan kjøre med, store baller og hoppeslott. En drøm for et lite barn. Det er en rød bil der som min sønn elsker å leke med, og sist gang vi var der, kjørte han rundt i denne i en hel time. Mens de fleste av mødrene følger sine barn som skygger, er min sønn stor nok til å leke for seg selv mens jeg står på sidelinjen og ser på.
Fra sidelinjen så jeg en mor med en sønn som ønsket å kjøre den bilen som min sønn holdt på med. Moren nærmet seg sønnen min og sa: «OK, nå er det på tide at du gir min gutt bilen litt». Han ignorerte henne selvfølgelig, og til slutt ga hun opp. Det var en million andre biler sønnen hennes kunne kjøre, inkludert en som omtrent var identisk. Etter hvert hadde jeg nok blandet meg inn.
En lærdom for det ekte liv.
Jeg er ikke enig med noen av mødrene fra disse to situasjonene. Jeg tror de gjør sine barn en bjørnetjeneste ved å lære dem at de kan ha noe som noen andre har, bare fordi de har lyst på det. Jeg kan definitivt forstå ønsket om å gi barnet ditt hva enn de vil ha; vi ønsker alle det. Men det er likevel en god lærdom for både mor og barn å vite at dette ikke alltid er mulig, og du burde ikke tråkke på andre for å få disse tingene.
Dessuten, det er ikke slik det fungerer i den virkelige verden. I ditt barns voksne liv, kommer han da til å tro han kan eie alt han ser. Dette er noe vi ser mye av i den siste generasjonen. Jeg har lest en fascinerende artikkel om dagens ungdom og de i 20-årene forventer lønnsforhøyelse og forfremmelse bare fordi de møter opp på jobb hver dag.
Hvis du tviler på mitt resonnement, tenk på ditt eget voksne liv. Du ville ikke sneket i køen på supermarkedet bare fordi du ikke ville vente i kø. Det er heller ikke mange voksne som bare ville tatt en telefon eller noen solbriller bare fordi de ville bruke det akkurat da. (Vel, det kan hende noen av dere ville gjort dette, i så tilfelle er ikke dette innlegget noe for dere).
Det er vanskelig, som så mange andre ting med å være foreldre, men la oss lære våre barn hvordan de skal kunne takle skuffelser, fordi det skjer. Og vi er ikke alltid der til å ordne det for dem. La oss lære dem hvordan de kan få ting de har lyst på gjennom å være flittige, ha tålmodighet og ved å jobbe hardt.
Hva føler du om konseptet med å dele når det kommer til barn? Jeg vet du ikke har noen retningslinjer for det, for det hadde ikke jeg heller før sønnen min begynte på skolen. Nå har jeg oppdaget mange ulike synspunkt om temaet fra foreldre jeg ser rundt meg. Det får meg til å tenke på om vi trenger å tenke litt mer på problemet.