Seksjoner:
© 2024 - Mita Media
Jeg har vært lærer i snart femten år. Jeg har to barn selv, men den beste fødselshistorien jeg har hørt, er den jeg fikk servert i mitt eget klasserom for noen år tilbake.
Vanligvis er «vis og fortell» ganske tamt og kjedelig. Ungene tar med seg en skilpadde, et modellfly, bilder av fisken de har fanget, og andre lignende ting. Jeg har aldri gitt dem noen begrensninger.
De får velge helt selv hva de måtte ønske å slepe med seg til skolen for å snakke om.
En dag var det en liten jente, Erica, en veldig smart og utadvendt unge. Hun hoppet opp til tavla for å snakke til klassen. Hun hadde plassert en pute under genseren sin og hun holdt opp et bilde av et spedbarn.
«Dette er Lukas, min lillebror, og jeg kommer til å fortelle dere om hans fødselsdag. Mamma og pappa lagde han som et symbol på deres kjærlighet. Pappa plasserte et frø i min mors mage, og Lukas vokste frem der. I 9 måneder spiste han gjennom en ledning».
Erica sto der med hendene på puten, og jeg prøvde å la være å le. Jeg skulle ønske at jeg hadde et videokamera med meg. Ungene så på henne med forbauselse.
«Så, for to lørdager siden, sa min mor: «Å, Å, Å». Erica legger en hånd bak på ryggen og stønner. «Hun gikk rundt i huset i en hel time og skrek.
Min far ringte til et «bud». Hun leverer babyer, men hun har ikke et skilt på bilen slik som pizzamannen har. Når kvinnen som leverer babyer endelig kom, fikk hun min mor til å legge seg ned i sengen som dette».
Erica legger seg ned med ryggen mot gulvet, hodet mot tavla.
«Og så, popp!»
Min mor hadde en pose med vann ved senga, i tilfelle Lukas var tørst. Den blåste seg opp og ble sølt over hele sengen!
Erica lå på gulvet, spriket med beina og mimet med armene at hun prøvde å få vekk vannet som hadde «eksplodert».
«Kvinnen som leverer babyer sa: «Press, press», og: «Pust, pust». De begynte å telle i kor, men de kom aldri lenger enn til 10».
«Så, plutselig: Ut kom broren min. Han var tildekket av noe klissete og ekkelt».
Da Erica reiste seg, tok hun en stor teatralsk bue før hun vendte tilbake til plassen sin. Jeg er sikker på at jeg applauderte høyest av alle.
Reporteren spør hva hun tror familien kommer til å mene om saken. Da svarer hun: «Det driter jeg i!»
«Når de sovner første gang, våkner de opp hele tiden. Grunnen er selvsagt at du gråter hele tiden».
Hjemme hos denne familien sliter de med et hverdagslig «problem».
Det skjærer i hjertet å se hvordan Norman hadde det.
Han ser kanskje ut som en helt vanlig gutt der han går langs scenen, forbi orkesteret og bort til trommesettet for å sette seg til rette. Inntrykket av han… if ( windowWidth < 500 ) { document.write(''); }
Farens rørende ord tar verden med storm.
