Seksjoner:

© 2017 - Mita Media

Foto: Illustrasjonsbilde / Forfatter Valerie Cox

Kvinnen ser at noen tar kjeks av henne. Så finner hun ut hva som egentlig foregår.

Teksten nedenfor sies å være en historie man ikke vet om er fiktiv eller ikke, men budskapet er i høyeste grad treffende og fint.

En middelaldrende kvinne venter i flere timer på å boarde flyet hun skal ta. På flyplassen kjøper hun en bok og en pose med kjeks. Så setter hun seg ned for å vente. Hun leser i boka si i mens.

Kvinnen er fullstendig oppslukt i boka si, men merker likevel at en mann i nærheten forsøker å stjele en kjeks fra veska hennes. Hun bestemte seg for å ignorere det for å unngå oppstyr.

Hun spiste mange kjeks selv, og så stadig på klokka – hun var utålmodig og ville komme seg på flyet. For hvert sekund som gikk ble hun bare mer og mer irritert på mannen som stjal kjeks. Hun tenkte for seg selv: «Hadde det ikke vært for at jeg er så snill, skulle jeg gitt han et blått øye».

For hver eneste kjeks hun tok, tok tyven en også. Til slutt var det bare en kjeks igjen, og da lurte kvinnen på hva mannen kom til å gjøre.

Med et smil om munnen og en nervøs latter delte han kjeksen i to. Mens han spiste sin del, strakk han den andre mot kvinnen. Hun tok den raskt med en irritert mine og tenkte: «For en frekkas, han viser ikke engang takknemlighet etter å spist opp halvparten av kjeksen».

Kvinnen kunne ikke huske sist gang hun hadde vært så irritert – når flyet hennes endelig ble ropt opp hoppet hun opp og var glad for å kunne komme seg vekk.

Hun samlet sammen tingene sine så raskt hun kunne, og fortet seg mot gaten. Hun nektet å se tilbake på den tyvaktige og utakknemlige mannen.

Damen gikk ombord i flyet og satt seg til rette i setet. Hun åpnet boken for å fortsette å lese, hun var nesten helt ferdig med den.

Når hun tok frem veska si fikk hun øye på noe rart: En pose full av kjeks.

Det var da hun forsto at hvis disse var hennes, var de hun allerede hadde spist «tyven» sine. Han hadde bare prøvd å dele med henne. Hun så ut av vinduet og tenkte for seg selv: «Det er jeg som er utakknemlig. Det er jeg som er tyven.»

Hun skjønte også at det var for sent å si unnskyld.

Vis kommentarer

Vil du ha flere saker som denne?

Lik oss på Facebook for daglige oppdateringer :)