Ting er ikke alltid slik man tror. Under forteller en far oss om sønnen sin som ville gjøre noe for en klassekamerat.

Kilde: Hrtwarming

Mamma ringte og sa at hun fryktet at min sønn blir mobbet av en klassekamerat. Jeg spurte han om dette stemte, men det viste seg at han frivillig gir penger til en gutt fordi han er fattig.

Det kunne kanskje virke som om sønnen min ble mobbet fordi denne gutten er mye større enn han.

Jeg tok sønnen min til side og forklarte at det var ok å innrømme det om han ble mobbet. Da tok sønnen min meg med for å hilse på guttens foreldre. Det var helt sant at de bare så vidt hadde nok penger til å klare seg.

Sønnen min følte seg mer privilegert enn guttungen og hadde derfor tilbudt seg å dele sin ukelønn med han.

Min sønn forstår at han er heldigere enn mange rundt ham. Fra den dagen ga jeg han ekstra penger hver uke som han kunne dele med den andre gutten.

Jeg pakket med ham ekstra snacks fordi jeg ville at vennen hans også skulle få.

Da det var tid for min sønns bursdag, inviterte jeg klassekameraten. Han sa han ikke kunne komme fordi han måtte hjem å passe på sin søster.

Jeg fant ut at han var flau over at han ikke kunne ha med seg gave til sønnen min.

Dagen etter tok min sønn med seg rester av kake til gutten. Da kunne man se en enorm lykke i fjeset hans.

«Jeg har aldri hatt kake på bursdagen min. Foreldrene mine har ikke hatt råd til sånt».

Sønnen min kom hjem med tårer i øynene den dagen. Det neste som skjedde var at sønnen min pakket ned halvparten av lekene sine og ga det til gutten dagen etter.

«Ta disse lekene, ikke tenk på det. Jeg har massevis», sa han.

I forrige uke fant vi ut at faren til gutten hadde gått bort. Moren tjener så vidt nok.

Dette fikk min mamma til å tilby seg å se etter datteren gratis (moren min sitter barnevakt for noen barn i nabolaget, så det er ikke et problem for henne i det hele tatt).

På den måten kunne gutten gå på skolen istedenfor å være hjemme å passe på sin søster.

Min sønn ble lykkelig da vi fortalte ham at gutten skulle bli med han hjem etter skolen hver eneste dag, så skulle moren hans plukke han opp hos oss etter jobb.

De er nære venner. Selv om min sønn er mye mindre, oppfører han seg som en beskytter for vennen sin.

Det er kameraten som ble mobbet på skolen, fordi han er så fattig at skoene hans har hull, og han har kun en skoleuniform. Han bruker en plastikkpose til å ha skolebøkene sine i.

Jeg forteller ikke dette for å skryte. Jeg ville bare sette ord på det, fordi min sønn er åtte år og viser at han forstår at når han har mer penger skal han ikke bruke disse til å få det bedre selv, men til at noen andre kan få det bedre.

Jeg har sett ham vokse opp foran meg, og har håpet at han ikke bare skal vokse på skolen, men vokse i livet som en person.

Hvis han ikke får gode karakterer på skolen, er jeg vel vitende om at han vil vokse opp og være en bedre person.