Seksjoner:

© 2017 - Mita Media

Foto: Illustrasjonsfoto / Bigstock

En jente som ble mobbet gjennom hele barndommen har skrevet brev til de som angrep

Kilde: Tickld

Kjære alle sammen,

Jeg skulle gjerne ha nevnt dere alle, men jeg frykter at jeg ikke ville hatt nok plass.

Jeg skulle ønske du ville se dette, lese alt og vite at jeg snakker om deg. Men det vil du ikke.

Dere var ekle, ekle mennesker. Åtte år, dro dere meg gjennom helvete. Dere kjente ikke hverandre, men dere mente det samme om meg. Dere kledde hverandre.

Da jeg var 11, var det noen av dere som ba meg om å ta mitt eget liv. En av dere kastet en blyant i øyet mitt, som et spyd. Jeg ble nesten blind. De fleste av dere kalte meg stygg og feit. Dere mobbet klærne mine og håret mitt. Dere lo fordi jeg var smart. Det var den første halvparten av dere, dere holdt på til jeg var 14.

Så kom resten av dere.

Ordene ble styggere da vi ble eldre. Dere fant meg på sosiale medier og laget offentlige sider om meg. Dere fortsatte å le av min intelligens. Dere fortsatt å kalle meg stygg og feit. Dere syntes det var så morsomt.

Samtidig kjempet faren min mot kreft.

Mamma var inn og ut av sykehuset.

Og jeg ble seksuelt misbrukt av noen nær meg, noen som fortalte meg at de elsket meg. Fortalte meg at jeg var vakker, morsom, og smart. En kortvarig salve til alt dere gjorde mot meg.

Dere kastet meg rett inn i armene hans.

Dere fant ut av det da vi avsluttet ting, og jeg var forvirret. Dere fikk ryktene til å gå og han begynte å skade meg.

Det var da jeg begynte å mislykkes på skolen. Jeg gjorde det dårlig i alle fag. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg vurderte selvmord.

Og så ydmyket dere meg offentlig, foran alle mine medelever og alle mine lærere på det som egentlig skulle vært en fantastisk kveld.

Så jeg stakk jeg fra dere alle. Dere rev meg i filler. Jeg forlot skolen med forferdelige karakterer, ingen venner, ingen selvtillit, ingen følelse av egenverd, alvorlig depresjon, alvorlig angst og posttraumatisk stresslidelse.

Så jeg måtte kjempe. Akkurat som dere.

Jeg har ikke sett noen av dere på tre år.

Jeg bodde og jobbet i utlandet i en periode.

Jeg fikk et drømmetilbud fra universitetet jeg ville gå på.

Jeg fikk behandling for mine psykiske lidelser.

Jeg fikk hjelp på skolen.

Jeg har venner. Jeg har en fantastisk partner.

Jeg er den beste i klassen min.

Jeg er så smart. Jeg er så vakker.

Jeg kommer aldri til å tilgi noen av dere så lenge jeg lever.

Jeg vil ikke takke dere heller. Dere gjorde meg ikke sterk.

Jeg gjorde.

Så faen ta dere!

Vis kommentarer

Vil du ha flere saker som denne?

Lik oss på Facebook for daglige oppdateringer :)