Seksjoner:

© 2018 - Mita Media

Foto: Illustrasjonsfoto / Bigstock

Gråtkvalt og sjokkert la han igjen et brev da hun ikke ville gifte seg med ham

Historien nedenfor baserer seg på en gammel vandrehistorie, og selv om den inneholder visse elementer som ikke lar seg gjennomføre i praksis er det moralen som er den viktige…

Det var en jente som hatet seg selv fordi hun var blind. Hun hatet absolutt alle utenom kjæresten sin. Han var alltid der for henne. Hun sa at hvis hun bare kunne se verden, ville hun ha giftet seg med denne gutten.

En dag donerte noen et sett med øyne til jenta, og hun kunne se alt – inkludert kjæresten. Da spurte han henne: «Nå som du kan se verden, vil du gifte deg med meg?»

Jenta ble sjokkert da hun forsto at kjæresten hennes også var blind, og hun nektet å gifte seg med han. Typen gikk sin vei med tårer i øynene. Han skrev et brev til henne.

Han hadde brettet arket sammen og lagt den igjen på kjøkkenbordet. På utsiden sto det: «Til min store kjærlighet. Les dette. PS! Jeg kommer til å savne deg».

På innsiden sto det:

«Ta godt vare på øynene mine, kjære.»

Dette er hvordan hjernen og tankene våre endrer seg når situasjonen endrer seg. Alt for få av oss husker hvordan livet var før, og hvem som alltid var der for oss, til og med de hardeste dagene.

Livet er en gave. Husk det.

I dag, før du prøver å si noe uhyggelig – tenk på de som ikke kan snakke.

Før du klager på at maten ikke er god – tenk på de som ikke har noe å spise.

Før du klager på mannen din, eller på kona – tenk på de som ikke ønsker seg noe annet enn noen å dele livet sitt med.

I dag, før du klager over livet ditt – tenk på noen som døde alt for tidlig.

Før du klager på barna dine – tenk på de som ønsker seg barn, men som ikke kan få.

Før du syter over et rotete og møkkete hus fordi noen andre ikke har ryddet etter seg – tenk på de som bor på gata.

Før du irriterer deg over distansen du må kjøre til eller fra jobb – tenk på de som går den samme lengden med beina sine.

Og når du er trøtt og klager over jobben din – tenk på de som ikke har en jobb, de som ikke har de samme mulighetene til å få jobb, de som ønsker seg din jobb.

Men før du tenker på å peke på noen andre, eller dømmer dem – husk på at vi alle bare er mennesker som gjør så godt vi kan. Ikke døm andre uten å vite deres historie.

Og når triste tanker gjør deg sliten og lei – fest et smil til fjeset og vær takknemlig for at du fortsatt er tilstede.

Vis kommentarer

Vil du ha flere saker som denne?

Lik oss på Facebook for daglige oppdateringer :)